Instant intranet – og følelsen av å ha glemt noe!

Viktigst:
Responsive design
Brukerorientert navigasjon og interaksjonsdesign
Enkelt brukergrensesnitt backside
Organisasjonsgjennomgående forvaltningsplan, mange bidragsytere, liten nettredaksjon
Intuitivt design frontend
Avansert søk – også på person og kompetanse
Integrasjon mot Masterdata
Full løsning for alle ansatte
Lenker til aktuelle admsystemer
Mulighet for mikroblogging
Opplæring- både for de som skal bruke intranettet for informasjon og de som skal legge informasjon ut.
Muligheter for innspill gjennom prosessen
Innholdsfokus: 20 prosent handler om teknologi, 80 prosent handler om innhold, redigering av noe gammelt innhold, lage det innholdet som mangler.
Definering av maler.
Oppsett av prototyp og testmiljø, jevnlig speiling av produksjonsmiljø.
Må fungere på de mest brukte nettlesere på både windows og mac os.
Bygge på gjeldende grafisk profil.
HAR jeg glemt noe? ;)

Hjelp! Noen har personnummeret mitt! Id-tyveri?

Jeg bestilte nylig et såkalt europeisk helsetrygdkort fra helfo.no.
Da konvolutten kom fram til meg, så den slik ut:

Jeg la selvfølgelig hendelsen ut på Facebook, og fikk råd med en gang, utrolig hva folk vet!
Nå har jeg tegnet forsikring mot id-tyveri hos help.no, kosta bare 300. Jeg har ringt banken, uten at de hadde konkrete råd. Videre har jeg anmeldt tyveriet, men der var det enda færre råd og få. Det neste jeg gjorde var å legge inn en kredittsperre for meg sjøl, to plasser. Visste ikke det gikk an… Og burde sperret ungene for lenge siden… ;)
Fant også flere gode råd på id-tyveri.no.
Så nå føler jeg meg ganske trygg, kommmer nok til å følge med litt. Men det som har slått meg, er at dette ikke er noe jeg er helt paranoid om… Mine mareritt de siste nettene, har vært om noen skulle invadere mitt liv på nett. Seriøs passordforandring er på gang!

Litt sykkelgreier – sykling i sosiale medier!

Det er jo sesongstart, og siden jeg ikke har fått trent på nesten fem måneder(!) verker jeg i beina etter å komme i gang igjen. Sykla hjem fra jobb på mandag, det er nesten tre mil, og ikke så mange å ringe til liksom hvis jeg ikke kommer fram. Men det gikk bra, så da er jeg i gang. Til og med kjøpt ny sykkel (se forrige post), som jeg må sykle hjem de 55 km det er fra Bryne… Så ingen grunn til å pingle!

Vel, så hva har dette med sosiale medier å gjøre? Jeg logger hver eneste sykkeltur med min Garmin Edge 705. Det jo mest for min egen del, sånn at jeg kan se om jeg kommer i bedre form, får raskere turer til og fra jobb, se fra år til år hvordan Nordsjøritt -formen er (eller ikke er…).

Resultatene laster jeg opp på Garmin Connect. Dette kan selvfølgelig deles.
http://connect.garmin.com:80/activity/embed/153178835
Så da er det veldig kjekt når folk sier at jeg er flink og sånn! Men det er ikke bare det som er morsomt. Jeg kan se hvor jeg har syklet på mange turer i utlandet, og dessuten, hvor andre sykler eller beveger seg. Så hvis jeg finner en løype i en eller annen by jeg ikke har vært i før,  kan jeg laste ned til dingsen og tråkke avgårde. Jeg kan også se hvor andre har vært, og spør dem om hvor og hvordan når jeg finner deres turer. Så sånn sett er det mer sosialt enn det var før.

Men det hender at jeg gjør ting på gamle måten også. En gang fulgte jeg etter en annen syklist gjennom Bremen og langt på landet. Da var jeg glad jeg hadde GPS til å komme meg hjem…

Søkemotortyranni!

Har du også opplevd å google deg halvt i hjel? Uten å finne treff?
Jeg fikk en pdf-fil med en veldig fin sykkel i:

Græla kul sykkel

Græla kul sykkel

Så tenkte jeg at siden vi reiser så mye, og jeg kjøpte raceren min til veldig mye mindre penger enn det jeg måtte ha betalt i Norge, så hadde det kanskje noe for seg å google. Vipera er en italiensk sykkel, dette er en MTB 29er, som heter “nine eigth”. Så det burde være enkelt.

“Viperabike”, “29er” , “29″”, “nine eight” var det jeg startet med. Ingen hell. Man skulle tro at dette var en sykkel som ikke finnes. Prøv selv! Jeg valgte images/bilder, og forsto hvorfor det er en slange i logoen.
Jeg gikk inn å endret i innstillingene i google, for å få med resultater på andre språk enn de åpenbare. Hjalp ikke.
Så dro jeg fram italiensken, “bicicletta mtb” “negozio”, “milano”, “vipera”, og endte på italienske gule sider, Pagina Gialle… Men de stedene det var mulig å finne en url, var det fint lite innhold, og jeg fant i alle fall ikke det jeg skulle. Ingen problemer med å forstå at folk bruker tid på å lete!

Det er tilfeldig hva du finner når du søker på nett. I Frankrike og Italia og andre europeiske land er googlingen heller ikke kommet så langt som hos oss. Det er rett og slett en kulturforskjell. Nordmenn er veldig vant med å søke på engelsk, om vi ikke treffer med en gang. Det tror jeg de nordiske landene er nesten alene om.
Vi endte med tur til Bryne, og butikken. Nå er karbonvidunderet bestilt, tilbudet fra Spinn/Bryne Cyckleklubb er nok både veldig bra og trygt og godt.
Det er bare irriterende å ikke finne det man leter etter!

Gratulerer! Statoil på Facebook

Dette har i alle fall jeg venta på. Jeg antar diskusjonene har gått høyt innad i organisasjonen, og at alle argumenter har kommet opp! Erfaringene fra deltakelse i andre sosiale medier har nok vært nyttige, for Statoil har ikke vært helt usynlige.
Like like like!!!

20120222-162401.jpg
Som en av Norges største bedrifter, er det viktig å vise igjen også i sosiale medier, og forventningene til Statoil er store. Jeg håper erfaringene blir gode. Og at de deles med oss andre:)

Nettsteder kan nå blokkere Pinterest

Det måtte jo bare skje. Folk har nærere forhold til bilder enn de har til innhold i form av tekst. I dag skriver Mashable at nettsted kan forhindre at innhold blir pinnet. Det er selvfølgelig copyright det handler om,

- Problemstillinger vedrørende copyright ble forsterket av nettstedets enorme vekst det siste året, sier Johs Davis fra LLsocial.com.  – Pinterest, sier han, ikke vil være  2012-versjonen av “Napster”, som ble nedlagt på grunn av brudd på opphavsretten i 2001.
“Alle elsker Pinterest” og bilder. Selv om pinnene ikke er kreditert, driver Pinterest trafikk tilbake til den opprinnelige kilden, legger han til.

Jeg pinner i vei… Også kommersielle ting, som ledige stillinger på jobb (Aibel.com) og lenker til egne blogger. Og tenker nok  at det er der det går, dette blir også en kommersiell kanal.

Men jeg kommer ikke til å repinne ting med prislapp på altså! Det er helt sikkert;)

Går det an å BLI en digital native?

Har du en sjangs på sosiale medier hvis du er over 35? Er seniorer på nett en plage?
Strengt tatt, det går ikke å bli en såkalt digital native, en som har vokst opp med tastaturet i hånden fra før hun kunne lese. Det ligger i ordets natur. Stadig flere eldre er på nett, og har ikke samme forutsetning som unge for å forstå nettvett.

Jeg er ikke noe digitalt naturtalent, selv om jeg har jobbet med dette siden datamaskiner var veldig store, bråkte masse, og hadde grønne bokstaver på sort bunn. Jeg er ekstremt nysgjerrig, på grensen til nerdete, på alt innenfor sosiale medier, og innbiller meg at jeg kan faktisk konkurrere med ungene (som er i 20-årene) om det meste. Men noe har jeg definitivt valgt vekk. Jeg har aldri lastet ned en (spille)film fra nett, ei av døtrene har to tver og ingen kanaler… Vi har ikke noe surroundanlegg, og stereoanlegget vårt har plass til minidisker (noen som husker dem)? Jeg har heller aldri opparbeidet meg noe spillkompetanse, som jeg inbiller meg gir god hjernetrim og raske tommelfingre.

Ofte ser jeg statusoppdateringer fra godt voksne, som går utover arbeidsgiver, kolleger, grenser, sånn stort sett. Ting du ikke ville sagt dersom du måtte sagt det høyt i en forsamling. Det får meg til å tenke at etikk i sosiale medier ikke er noen selvfølge. Vi som er her hele tiden, (eller som jobber med det slik som jeg) har det i ryggmargen. Jeg er nesten helt sikker på at jeg ikke har lagt noe på nett som jeg ikke kan stå innefor. Og det er lett å skli ut. Komme med en kommentar som er bittelitt over kanten, eller et poeng som er så bra at det får stå til, at det er over grensen for hva du ville si høyt. Nylig kom jeg over denne artikkelen om “Seniorers språkbruk på nettet sjokkerer”. Nå handlet dette riktignok om politikere, fra Porsanger, (som jeg vet lite om, bortsett fra at det er et lite sted i Finnmark). Så det står kanskje litt for seg selv. Pål Hivand, kommunikasjonsrådgiver og blogger, understreker i artikkelen at voksne har et stykke å gå. Jeg syns det er stilig at de unge har mer folkeskikk enn de eldre, på dette området. Det kan selvfølgelig diskuteres;)

Hva er suksesskriteriene for en god oppførsel i sosiale medier?
Det er enkelt. Kan du si noe høyt, direkte til den du snakker om eller med, uten å ha en sånn uggen følelse, er det kanskje greit. Har du vett til å legge vekk sosiale medier etter promillegrensen på et glass vin (eller tilsvarende) hjelper også det. Lurer du på noe i forbindelse med nettvett i sosiale medier, ta et raskt søk!

Hvordan holder du deg unna flauser i sosiale medier?

Sosiale medier gjør deg alvorlig syk, minst!

For ikke å snakke om deprimert, paranoid, ja, antakeligvis kan du få kreft av sosiale medier. Det er ganske sikkert det farligste du kan holde på med.

I det siste har det dukket opp flere saker i media. Som denne: “Advarer mot Facebook-farer” fra Nordlys, Digi.no hadde også en versjon av samme sak i dag. En heller useriøs artikkel fra “Din side” forteller at du må passe deg for svindel på Valentinsdagen. Computerworld forteller at “Facebook lagrer mer enn du tror”.

Ja, ok, det er alvorlig at data du tror er slettet, ikke er det. Og “Facebook-farer” innebærer at det lagres ting om deg på nett som gjør at Google kan kartlegge hva du søker på og hvem du er, og gi deg målrettet reklame.

Ingen av delene er greit. Men jeg irriterer meg over skremselspropaganda og utrerte skrekkhistorier. Jeg vet nemlig at jeg ikke har lagt inn informasjon om meg selv, som jeg ikke tåler at andre ser. Og selv om jeg irriterer meg på 17 “sånn kan du gå ned i vekt”-annonser på Google og Facebook, er det ikke noen invadering av mitt privatliv.

Det er viktig å minne om at ikke alt gjør seg på nett. En artikkel jeg nettopp leste, handler om Facebooks tidslinje kanskje kunne erstatte en CV. Og om at framtidige arbeidsgivere kanskje tar en svipp innom og sjekker opp folk. I gamle dager ringte framtidige arbeidsgivere sine kontakter og selv fikk du neppe vite noe om det, da heller.

Men du blir ikke syk av sosiale medier altså, det var bare et forsøk på å matche krigstypene om hvor farlig alt er.

Pinterest – nålen i høystakken?

Jeg må innrømme at det siste kule nye er ganske kult. Etter at Christian Brosstad var så snill å sende meg en invitasjon til Pinterest (etter at jeg maste…) har jeg kost meg. Siden jeg har et ganske bevisst forhold til min Facebookprofil, og ikke bare poster tull og tøys, var det deilig å fjase rundt på Pinterest.

Ideen er enkel. Pinterest spiller på “Pin”, som i knappenål og “Interest”, og hele nettstedet består av Pinboards, oppslagstavler. Liker du noe, klikker du på ♥, liker du det så godt at du vil ha det på en av dine  egne oppslagstavler velger du “repin”, og ting havner på din egen oppslagstavle når du klikker på den forhåndsinstallerte Pin It-knappen i bokmerkelinjen i nettleseren. Som i andre sosiale medier, kan du følge dine venner eller andre du liker.

Så er det bare å kjøre på. Søkefunksjonen er også god, og gir inspirasjon til enda mer fjasing:)

Men det er jo igjen et spørsmål om dette er holdbart. Som ondsinnet profet vedrørende både Google Waves og Google+ sin undergang, tør jeg kanskje ikke påstå at dette er for lettvint til å holde. I USA diskuteres en nedgang i verdien til Facebook, etter at Pinterest og Google+ entret banen. Definitivt interessant å se om vi faktisk går mot et metningspunkt i sosiale medier.
Men det er altså morsomt å pinne, jeg har bare såvidt startet, men har fått sansen for det. Og det er morsomt å se hvordan språket tilføres stadig flere nye ord. Noen som ikke forstår twitre, eller kvitre? Jeg har begynt å pinne, samtidig som jeg er på WF (vevdronningen om noen vil spille), kvitrer meldinger og småting, og treffer ungene på Face. Hva er din favorittplattform, og kjenner du på en sosiale-medier-trøtthet?

IT-avdelingen – pådriver eller bremsekloss?

It-avdelingen har monopol på sannhet, vokser som en Organisasjon i organisasjonen, beskytter kunnskapen sin, og verner om makten det innebærer. Noen ganger.

Vi kjenner alle på frustrasjoner i forbindelse med ting som ikke virker. Noen ganger, i alle fall før, satt jeg og klusset med ting på pc, og fikk opp “Ta kontakt med nettverksansvarlig”. Som om det hjalp på et relativt streit hjemmenettverk.
En gang i tiden (for veldig lenge siden) fantes ikke It-avdelingen. Nettverk, i en annen forstand enn telefonlinjer, var en fremmed ide. Da jeg kjøpte min første PC, fantes knapt nettverk, skulle man dele sine data måtte man stappe disketten i en konvolutt og sende den i posten. Før det het IT EDB og datamaskiner var digre og mystiske. Noen ganger så vi innslag på Dagsrevyen, med store spolebånd som gikk hurtig fram og tilbake. Resten av kunnskapen om data hadde vi fra filmer.

It-avdelingen vokste fram som de som kunne gjøre ting med datamaskiner, telefonssystemer og nettverk. Lenge har It-avdelingen vært alene om kunnskapen som skal til for å få ting til. Denne situasjonen har mange steder ført til at It har vært selvskrevne for alle innkjøp av maskinvare, og de fleste innkjøp av programvare. Jeg har ennå ikke sett en It-strategi som ikke innebærer økte ressurser til It-avdelingen.

Prosjektet involverer en datamaskin= et It-prosjekt
Jeg jobber for det meste med å lage nettsteder, eller få eksisterende nettsteder til å fungere optimalt. Min bakgrunn er journalistikk og kommunikasjon. Mine tre siste arbeidsgivere har vært kjempesvære organisasjoner, noe som involverer større It-utfordringer enn det et hjemmenettverk er.
Oftest er det slik som tittelen sier, at når et prosjekt involverer noe som har med en pc, eller et nettverk, skal It-avdelingen være med. I veldig mange situasjoner er det en fordel. Mange It-ansatte sitter på enorme kunnskaper, og er frampå og flinke. Men det motsatte er også tilfelle.
It-avdelingen har monopol på sannhet, vokser som en Organisasjon i organisasjonen, beskytter kunnskapen sin, og verner om makten det innebærer. Noen ganger.
For brukerne innebærer dette frustrasjoner og en følelse av håpløshet. Mange sklir inn i en apatisk uproduktiv tilstand, og sier til seg selv og andre “Det er bare sånn det er”, helt til de tror på det selv.

For It-avdelingen medfører dette en ond sirkel. It må være med på alt, på alle prosjekter, ideer, planer og strategier, hvor det forventes at It ikke bare har It-kunnskap, men kunnskap om området prosjektet handler om. Finnes det noen It-ansatte som ikke har det travelt?
Jeg har vært med på utallige prosjekter, kompetansekataloger, bildedatabaseinnkjøp, publiseringssystemer, web2.0-prosjekter, lagringssystemer, portaler, opplæringsprosjekter og mye mer. En gang var jeg med på et kartleggingsprosjekt initiert av It for å kartlegge pågående prosjekter. Dette prosjektet ble kåret til årets beste, og deltakerne ble belønnet med en middag på byn.

Hvorfor skal It-avdelingen drive med alt dette?
Innimellom tenker jeg at for It (og andre for den del) er det viktig å beskytte seg selv fra utfordringer eller forandringer som er for annerledes enn det allerede eksisterende tankesettet. Å kunne It- lingoen, alle trebokstavsforkortelsene (tbf), innebærer en eksludering av alle som ikke snakker samme språk.
Jeg merker selv, at når jeg blir for interaksjonsdesign-innviklet eller kanskje teknisk, så faller folk av når jeg snakker. Innrømmer også at jeg noen ganger har utnyttet dette, fordi det har gitt meg spillerom og arbeidsro.
Selv lager jeg mine egne snarveier og gjør ting enkere for meg selv, om frustrasjonene blir for store. Noen ganger har jeg benyttet meg av nære flotte og flinke It-kolleger, som gir meg privilegiet det er å kunne spørre.
Samtidig klarer jeg ikke la være og lure på om ikke ting var bedre da It var de som skulle få ting til å virke.
Hva syns du?