Kilder:
Innlegg
Kommentarer

Vi er på bobilbloggen, sykler rundt i Europa, slapper av, kjøper vin og tar ellers ting som de kommer…

Dette er sandkassekrangling… Innrømmer at jeg ler av hele greia. Spesielt når bloggbestemor Trine Grung blander seg inn.
Men samtidig er det jo en tankevekker og viser at bloggerne eier ganske så mye av dagsorden, for veldig mange mennesker.

Leste nettopp  “Usosiale medier” fra Morgenbladet og blir lettere frustrert. Kommentaren har forsåvidt noen gode poeng, underforstått at det ikke passer for alle å være på sosiale medier. At “jeg finnes på telefon og epost og alt var bedre under krigen…”

Å ikke delta i sosiale medier er helt greit det, men da er det kanskje en ide å ikke påberope seg kunnskap om dette, ei heller kategorisere de som deltar som “diltere” som søker folk med de samme meninger som seg selv, eller at de som deltar er borderlinepersonligheter.

Jeg får også inntrykk av at hun misforstår “medier” i sosiale medier, som om dette er en arena hvor journalistikk utøves. Og at det er farlig, spesielt for demokratiet, som er meningsbærende der debatt foretas av parter med motsatt syn.

Egentlig tror jeg det hun mener er farlig, er at journalistikken og media endrer seg. Det begynte fremsynte journalister å tenke på for mange år siden. Og det er ingen tvil om at det er en tendens, avisene (eller andre medier) eier ikke dagsorden lenger. Ungdom får all informasjon og alle nyheter via nettsteder der de selv deltar med innhold, og det er ikke lenger nødvendig å være avhengig av velvillighet fra en avisredaksjon for å få omtale, nettmøter eller annen oppmerksomhet. Sånn er det. De som velger å ikke delta, har et virkelighetsbilde med betraktelige mangler.

I all hast, måtte bare få delt det, sånn demokratisk liksom.

Revolusjon!

Syns denne er litt fascinerende! Utrolig hvor fort ting går, og hvor heftig det er å prøve å følge med…

Vågalt

Interessant artikel om Stormberg og blogging (også) i nedgangstider. Steinar J Olsen sier han fikk positive innspill til drift når nedbemanning er på trappene, innspill han tar med seg videre.

Og åpenhet er viktig. Men når stopper det? Noen som har blogget hele veien til skifteretten? Hvor åpen skal man være?

I min stadige søken etter hvordan folk i offentlig virksomhet oppfører seg i sosiale medier kom jeg over “Journalføring av meldinger på sosiale medier”. I følge denne gjelder Arkivforskriften også sosiale medier, meldinger og tilbakemeldinger på et nettsamfunn, også de som er anonyme. Det betyr faktisk også at om du jobber i det offentlige og bruker msn eller sms, kan det være at det du sier er arkivverdig, og skal journalføres…
Facebook og Twitter inneholder arkivverdig materiale, uten tvil, og skal arkiveres. Fra teksten her heter det:
Hvis meldingene ikke oppfyller begge kriteriene men enten har verdi som dokumentasjon eller har blitt saksbehandlet skal de arkiveres. Dette kan gjøres i form av en skjermdump, men vi har foreløpig ingen konkrete råd for hvordan dette skal løses. Hver virksomhet må lage sine egne rutiner.

I følge rapporten “Regjeringens bruk av sosiale medier” (pdf) er også Nettmøter arkivverdige og skal journalføres, også spørsmål som ikke besvares skal være med (se side 24).
Interessant er det også å følge lenken fra samme side til Blogg om departementene og sosiale medier (sist oppdatert 16. februar 2009). Dette kommer nok sikkert til å bli KJEMPEAKTUELT like før neste valg, igjen, før de fleste politikerne igjen forsvinner fra sosiale arenaer.

Informasjonen på Facebook og Twitter er der, så lenge ingen går inn og aktivt sletter den. Sånn sett så er det jo arkivert, på et vis, om enn ikke journalført.

Jeg syns det er trist at det ikke kan komme gode nok føringer på forhånd når det gjelder disse problemstillingene. Forslag til retningslinjer (som tidligere omtalt kom slike i Sverige i forrige uke) og i tillegg en mer håndterbar rutine for dette enn det som Riksarkivaren foreslår.

Det blir neppe aktuelt for meg å ta skjermdumper av meldinger som kommer i sosiale medier, for så å redigere disse til bildefiler arkivsystemet vårt liker, for så å bruke tid på å legge det inn i ePhorte.

Kravene (fra www.difi.no/kvalitet) til kvalitet på nett i offentlig sektor er mer åpenhet, mer synlighet og mer tilgjengelighet. Som nettredaktør påstår jeg at det er mer fornuftig å bruke min allerede oppbrukte tid på dette, enn på å arkivere henvendelser til oss på en slags “Storebror ser deg”-manér. Gode arkiv-venner, ikke ta det personlig!

Råd og retningslinjer for sosiale medier er tema som er høyst aktuelle for tiden.

På NTNU har de fått “Sikkerhetskurs for sosiale medier” som synes å være arkaiske. Men det er jo litt morsomt da!
Glatwitring fremheves som ønskelig, og det er ikke ende på hvor mange farer som er forbundet med være på facebook. Identitetstyveriet ligger å lurer rundt hjørnet, og den pedagogiske løsningen dette formidles på er fornøyelig.
Men de tar selvkritikk også, det skal de ha. Du kan lese hele saken i Universitetsavisa.

Sveriges Kommuner och Landsting (SKL) som er en arbeidsgiver- og interesseorganisasjon for svenske kommuner, landsting og regioner, har lagt fram en juridisk betraktning på bruk av sosiale medier i kommunene.
Kommer Norge etter?

60 svenske kommuner og landsting bruker sosiale medier i sin kommunikasjon med innbyggerne. Stort sett er det de samme problemstillingene som vi diskuterer her. Er du på facebook som privatperson når du legger inn arbeidsplassens oppdateringer? Hvem i en organisasjon skal ha dette som del av sin jobb?

IKKE JOURNALFØRING
En av de viktigste tingene i denne juridiske gjennomgangen i Sverige er at dette ikke er arkivverdig. Arkivering av innhold i sosiale medier er et omdiskutert tema i Norge, og min mening er at pålegg om arkivering ikke bare er omtrent håpløst å gjennomføre, det vil også virke negativt inn på offentlige institusjoners åpenhet, som vi er pålagt av blant andre Difi.no som skal fornye og utvikle offentlig sektor.
Så jeg håper det også blir resultatet av en juridisk betenkning i Norge om sosiale medier i det offentlige.

Bruk av sosiale medier i offentlig virksomhet øker også i Sverige, og interessen er stor.
Takk til Kjell Carli for tips!

Les mer om dette her: http://www.skl.se/web/Fritt_fram_for_social_medier.aspx

SKL har laget et forslag til sjekkliste for sosiale medier. Den var så interessant at jeg kopierte den inn her:

Förslag till checklista för sociala medier

(i denna checklista är kommunen = kommunen, landstinget eller regionen)

1. Det bör finnas ett uppdrag från chefen för att en anställd ska kunna använda sociala medier i tjänsten. Med detta beslut klargörs att personen använder sociala medier som anställd och inte som privatperson.

2. Kommunen bör utse vilka personer som får skriva på sociala medier för kommunens räkning, på ungefär samma sätt som man utser publicister på hemsidor.

3. Kommunen bör ha en förteckning på den egna webbplatsen över vilka externa webbplatser, t ex Facebook och Twitter som kommunen är aktiv på.

4. Om politiker i kommunen vill länka från kommunens webbplats till exempelvis sin privata blogg eller sitt partis webbplats går det bra. Beslutet om detta ligger hos den som ansvarar för kommunens webbplats. Men det bör klart och tydligt framgå att åsikterna som framförs på till exempel bloggen inte är kommunens egna utan den enskilde politikerns.

5. Kommunen måste fatta gallringsbeslut om att re-tweet (svar på ett twitterinlägg), Facebook-inlägg eller andra inkomna kommentarer på de sidor man är aktiv på inom sociala medier får gallras (tas bort) fortlöpande. Samma sak gäller för den information som kommunen själv skapat i ett socialt medium.

6. För att dokumentera själva mediet bör man en gång i halvåret eller inför stora förändringar spara skärmdumpar från de sidor man är aktiv på.

7. Sekretessbelagda uppgifter får inte publiceras på sociala medier.

8. Brottsligt material ska kommunen ta bort, som till exempel hot eller hets mot folkgrupp m.m.

9. Anställda som använder sociala medier i det privata får skriva om kommunens verksamhet. Yttrandefrihet och meddelarfrihet gäller även här. ( Läs mer i SKL:s bok Lojalitet och yttrandefrihet)

10. Det kan i kommunen finnas regler för hur anställda får använda sociala medier på arbetstid. Här är det upp till varje arbetsgivare att bestämma vilka regler som ska gälla.

Meninger?

Og mannen din, og kollegene dine og absolutt alle som har havnet i din adressebok…

Hvis du har importert adresseboken din til FB, kan den til og med finne på å foreslå deg selv som venn, i alle fall om du har flere epostadresser. Dette er litt dumt. Spesielt siden Hilde stadig vekk sender meg epost og spør om jeg vil være venn med henne. Sånn et par ganger i måneden. Vi har vært venner alltid, både på FB og ellers.
ABI (adress book importing) er en metode for å overføre epostkontakter mellom forskjellige epostkontoer eller klienter. Friends Finder på FB søker og søker etter å få folk til å henge sammen. Og samtidig oppfordres du til å dele din adressebok. Dermed kommer både gode venner, og de som du kanskje bare har sendt en epost til EN gang i haugen av folk du burde være venn med. Om du har sendt en jobbsøknad for eksempel… eller svart på en betalingspurring…
ABI brukes også av Twitter og andre kanaler. Men det er altså et valg du kan ta når du melder deg på.

Det måtte jo komme. Lå liksom i kortene og har gjort det lenge. Denne gangen er det bare rutinebeskrivelser. Hva kan det bli til nesten gang?
Vi får stadig spørsmål på twitter eller Facebook,. Hvordan kan jeg bli lærer? Har Stavanger nok studenthybler? Trenger jeg 3mx for å komme inn på et studium?
De fleste av disse spørsmålene svare ved å vise til en epostadresse, når spørsmålene er av “personlig” art. Hvilke fag en trenger for å komme inn på ingeniør er for eksempel noe en studieveileder svarer på, og har for så vidt ikke noe i den store verden å gjøre.
Men det er ingenting i veien for at vi sier hvordan du kan søke på leilighet Stavanger, gjennom kanaler som ses av alle.
Er dette arkivverdig?
I og med at det allerede er på nett, så er det jo så åpent som det kan bli… Vi gjør det vi kan for å få det vi antar kanskje kan være arkivverdig inn i kanaler der vi har rutiner på arkivering (e-post til opptak eller studieveiledning, om vi faktisk arkiverer alle eposter er jeg i tvil om da). Andre ting har vi valgt å svare på, diskutere, og prøve å hjelpe våre brukere så godt vi kan. Som om dette var en telefonsamtale, eller en samtale over skranken i studentekspedisjonen.
Arkivering av materiale i sosiale medier i det offentlige vil ta livet av en lenge etterlengtet kanal for lavterskel henvendelser. Vi må rett og slett avstå fra å svare, krysse vekk mulighetene for å spør, og bruke disse kanalene bare til pushing av våre ting, uten interaksjon og tilbakemeldinger.
Legger til at også SMS er med i planen for dokumentbasert tilsyn.
Habilitetsproblematikk er en annen side av samme sak, blogget blant annet av Ingeborg Volan nylig.
Dette blir en utrolig spennende sak å følge videre. Vil lovverk og forskrifter finne på noe som er i tråd med utviklingen i samfunnet for øvrig? Vil offentlige og private virksomheter klare å lage interne retningslinjer før dette blir en for stor utfordring?

Eldre innlegg »